Fies notiser

Etter første møte med abrodden, ble jeg fanget av denne lille buskvekstens grønne ynde og dens liflige duft.

Man skal stryke lett over abrodden når man går forbi den og plukke små buketter til alle husets rom.

Fordi abrodden dufter som såpe. Fordi den jager fluer på flukt. Og møll med, om man har sånt. Samt flass.

Som sagt så gjort.

Sommerens siste kvaster slo seg godt til rette, de slo beint ut sagt rot!

Det var bare én ting å gjøre.

Abrodd – Artemisia abrotanum – trives under sola i lett jord. Buskene blir drøyt 1/2 meter høy og får sjeldent blomster hos oss, den formeres med stiklinger. Abrodden er lettvint og herdig, så lenge den ikke klippes når kulda sniker seg innpå.


En gang i tiden var abrodd ganske vanlig, inntil for hundre år siden. Da hadde vi ikke lengre bruk for abroddens magiske kraft – vi hadde nemlig fått andre midler mot hysteriske anfall og uhemmet babling i søvne. Ergo ble abrodden glemt.

Trender til tross, jeg vil nyte min abrodd til fulle. Som fluejager, i badevannet, duftposer og urtedram. Vil du også?


Kilder: Store norske leksikon, Plantearven og Jekka McVicar "Den store boken om urter" Hilt og Hansteen 1996.